Sjøforsvaret er svekket

For tiden er Sjøforsvarets fregattvåpen redusert med 20%, men i praksis dobbelt så mye. En av fregattene ligger nemlig allerede som deleskip ved kai i Bergen, og ingen kan i dag si om KNM Helge Ingstad kan repareres. I alle fall vil det bli svært kostbart og ta tid. I verste fall kan vraket fungere som delelager for de andre fregattene. Vår beredskap langs kysten er med andre ord betydelig svekket. I framtiden kan vi ikke ha et sjøforsvar bestående av kun tre overflatefartøy, tre fregatter som ikke kan seile i aktiv tjeneste samtidig, reparasjoner og opplæring tar sin tid.

Stortinget har vedtatt at de seks korvettene i Skjoldklassen skal utfases rundt 2025. Disse er det nå etter mitt skjønn mer enn nødvendig å ha i tjeneste også etter 2025. Dette vedtaket må gjøres om. Istedenfor å fase ut bør en heller fase inn. De 130 båtene som tilhørte det nedlagte Sjøheimevernet, finnes fortsatt intakt. Heldigvis er de ikke hugget opp, ifølge opplysninger jeg fikk fra HV-hold nylig under den store NATO-øvelsen. Det er mye bedre – i hvert fall beredskapsmessig – å gjenopprette Sjøheimevernet enn å opprette kontrakter om leie av private fartøy som skal brukes til militære formål, blant annet av Heimevernet. Både Sverige, Danmark og Finland har beholdt sine sjøheimevernsstyrker. Dessuten har man ved Haakonsvern orlogsstasjon opprettet en båttropp i avdeling for Vakt og Sikring som nettopp benytter båter som ble brukt av Sjøheimevernet, båter som det for et år siden angivelig ikke var bruk for! Kilder: NRK.no, Aldrimer.no, Aftenposten 12/11 2018.

Nils ToreGjerde,

medlem av Romsdal forsvarsforening, tidligere befal ved HV-11404